Enten det er drømmejobben som akkurat er ledig i utlandet, eller det lenge nærede ønsket om å flytte til et annet land for å få internasjonal arbeidserfaring, utvide språkferdighetene eller reise verden rundt med Work and Travel – før man kan starte karrieren i utlandet, må man finne og få en passende stilling. Spesielt når det gjelder søknadsdokumentene, er det noen viktige faktorer å ta hensyn til, da det gjelder forskjellige normer i forskjellige land.
Våre nyeste jobber i utlandet
Hvis du ønsker å etablere deg profesjonelt i utlandet og jobbe der på lang sikt, trenger du ikke bare en søknad med godt innhold, men fremfor alt en søknad som virker naturlig for personalansvarlig. Du må derfor kjenne til kulturforskjellene. Hvilke krav må søknadsdokumentene oppfylle, og hva bør du være oppmerksom på for at søknaden din i utlandet skal bli en suksess?
Hvilket språk er riktig?
Uansett om det er i hjemlandet eller i utlandet, må søknadsdokumentene oppfylle visse krav for at de ikke skal havne i avslagsbunken. Disse kravene kan imidlertid variere sterkt fra land til land og region til region. Spesielt når man søker jobb i utlandet, bør man lese stillingsannonsen nøye. Der bør det for eksempel fremgå hvilket språk søknadsdokumentene skal sendes inn på, ellers kan man alltid spørre direkte hos den angitte kontaktpersonen.
Det er ikke alltid nok å oversette den eksisterende søknaden til det aktuelle landets språk eller til engelsk. Hvis et tysk selskap i utlandet krever en søknad på engelsk, kan innholdet og strukturen forbli uendret. Hvis det derimot er et lokalt selskap som har engelsk som bedriftsspråk eller et multinasjonalt selskap, bør man også sende inn en søknad på engelsk som er vanlig i landet.
I tillegg må man også være oppmerksom på at man som utenlandsk søker ofte må legge ved tilleggsdokumenter som kvalifikasjonsbevis, visum eller andre dokumenter, samt oversettelser.
Ikke alle CV-er er like: Résumé eller CV?
Hvis det kreves et engelsk CV, er det flere muligheter: Curriculum Vitae (forkortet CV) eller Résumé. Og også her varierer definisjonen fra land til land.
Résumé er hovedsakelig utbredt i Nord-Amerika. Det skal passe på en A4-side og være tilpasset den aktuelle stillingen. Det er en antikronologisk CV, det vil si at skole-, akademiske og yrkesmessige etapper er oppført etter aktualitet, med de nyeste først. Siden résuméet skal være kortfattet og oversiktlig, utelates alle irrelevante stillinger.
Et Curriculum Vitae er derimot det man i Tyskland ville kalle en vitenskapelig CV. Dette er et krav ved søknader innen forskning og generelt i akademiske miljøer, og gir en detaljert oversikt over alle akademiske og profesjonelle prestasjoner (blant annet egne publikasjoner). Det kan derfor omfatte flere sider.
I mange europeiske land, som Storbritannia, ligner et CV mer på det amerikanske résuméet.
Søknad i Storbritannia
En spesiell egenskap ved søknader i Storbritannia er det svært vanlige søknadsskjemaet. Dette finnes ofte på bedriftens nettside eller kan, om nødvendig, også rekvireres direkte. De som likevel ønsker å sende inn en klassisk søknad, bør være oppmerksomme på at i Storbritannia hører ikke et foto hjemme i CV-en, og heller ikke opplysninger om religion, nasjonalitet, sivilstatus eller fødselsdato. I tillegg skal det ikke vedlegges dokumenter som vitnemål. Personalansvarlig ønsker først å se disse i neste trinn, under det personlige intervjuet. Det er forståelig at man da også bør ta med seg en bekreftet oversettelse. Det er også viktig å bruke britisk skrivemåte, da amerikansk engelsk kan virke feilaktig.
Søknad i Frankrike
Også i Frankrike er det vanligvis tilstrekkelig med et følgebrev (Lettre de Motivation) og en CV (Résumé). Denne bør imidlertid være fullstendig og ikke utelate noen arbeidsstasjoner. Kvalifikasjoner som er spesielt relevante for CV-en, bør presenteres i detalj og fremheves. Som i Tyskland er det ikke obligatorisk å legge ved et søknadsbilde, men det er ønskelig. Franskmenn er også mindre tilbakeholdne når det gjelder alder, nasjonalitet og sivilstatus. Disse opplysningene bør nevnes i Résumé. En spesiell egenskap: et håndskrevet lettre de motivation er ikke uvanlig i Frankrike.
Søknad i Spania
For å søke jobb i et spansk selskap trenger du et kort følgebrev, Carta de Presentación, og et informativt Curriculum Vitae, som omhandler punkter som er relevante for den ønskede stillingen. I motsetning til i Storbritannia kan arbeidssøkere i Spania også legge ved et søknadsfoto uten videre. I tillegg må CV-en inneholde ID-nummer og skattenummer, nåværende sivilstatus og antall barn. Vitnemål og andre kvalifikasjonsbevis er derimot bare nødvendige hvis dette uttrykkelig kreves.
Søknad i USA
For å jobbe i USA må man ha en tilsvarende oppholdstillatelse og arbeidstillatelse (et arbeidsvisum eller en GreenCard). Interesserte søkere kan blant annet henvende seg til den amerikanske ambassaden for å finne ut hvilket visum som er riktig, hvilke dokumenter som er nødvendige og hvilke konkrete krav som må oppfylles.
Standard søknader består av et cover letter, et motivasjonsbrev og et resumé. Kopier av vitnemål og andre kvalifikasjonsbevis må derimot bare vedlegges hvis dette uttrykkelig kreves av bedriften. Siden det i USA legges stor vekt på anonyme søknader, må verken søkerens kjønn, alder, religion eller nasjonalitet oppgis. Man bør også unngå å legge ved et bilde. Referanser er derimot svært viktige. I søknaden bør det derfor oppgis flere referanser med kontaktinformasjon som kan bekrefte søkerens ferdigheter og kvalifikasjoner. Disse bør imidlertid også være informert om at de blir nevnt.
Hva skjer etter at du har søkt?
Hvis den skriftlige søknaden var vellykket, vil bedriften sannsynligvis først ønske å gjennomføre en telefon- eller videointervju med søkeren før det neste trinnet blir et personlig møte på stedet. Du bør forberede deg grundig til dette intervjuet og ha all relevant informasjon tilgjengelig.
Ved et intervju på stedet må du ikke bare ha alle nødvendige dokumenter klare, men også de tilhørende (bekreftede) oversettelsene. Også de typiske spørsmålene er delvis landsspesifikke. Her kan det være lurt å gjøre en kort internettundersøkelse. Man bør også informere seg på forhånd om hvilke spørsmål eller uttalelser som regnes som tabu i det aktuelle landet. I USA snakker man for eksempel først om antall feriedager eller lønn etter intervjuet, i separate forhandlinger.
